Alt vi gjør er å sutre. Hvorfor? Jo dette er grunnen. Nå har vi tilbrakt tunge lange dager på skolen, så har vi like slitsomme kvelder med lekser og prøvepugging. Vi bor i Norge, så klart vinteren er lang, men nå er jo sommeren her, vi er lei av de lange skoledagene, vi vil ut når himmelen endelig er blå. Og noen hadde kanskje håpet på at vi satt hjemme og skrev, men selvfølgelig ikke, man tar seg jo ikke tid til sånt tull når vi tilbringer halve livet vårt i disse nedslitte bygningene.
<3-lig hilsen snuppeluran
mandag 6. juni 2011
onsdag 4. mai 2011
Tyskerungen- vaskeseddel
Eit gammalt lik i ein lenestol, ein tyskarmedalje og en bodi med blod, kva skjuler seg bak alt dette. Ein fortid til uskyldige under andre verskrig, som likevel blei med på volden. Dei klarte bare ikkje å helde alt sinne tilbake, sinna som ein dag bare måtte fram igjen. Ein kan se tilbak, grave og gruble, med kva er sannheita?
mandag 2. mai 2011
Tyskerungen
Tyskerungen av Camilla Lackberg:
I boka tyskerungen hopper man frem og tilbake fra forskjellige personers liv i nåtiden og i perioden 1943-1945 under andre verdenskrig. Alle fortellingene skjer i en liten sommerby i Sør-Sverige. Boka starter med at en død mann har sittet i en lenestol hjemme i huset sitt hele sommeren og råtnet, da to gutter finner liket. Fortellingene omhandler personer rundt denne døde manne, gamle kjente og folk på politistasjonen. Politisjefen som er i permisjon og hans kone Erica blir veldig engansjert i saken fordi Ericas mor som er død var god venn med den avdøde når de var unge. Reisen som blir tatt tilbake i tid er små møter med moren til Erica og hennes vennegjeng som tydligvis har veldig mye å gjøre med mordet!
Jeg synes boka var veldig bra, den var spennede men med kanskje litt for mange intriger og familiedrama. Det var en veldig bra og uventet slutt, noe som gjorde mitt helhetsintrykk av boka mange ganger bedre. Jeg liker veldig godt måten å skrive på med flere småhistorier når forfatteren klarer det som bra, fordi da blir det mer spennende handling, og man hopper over det kjedelige tidsrommet. Det hjelper også veldig mye på spenningen fordi Camilla Lackberg stopper opp et sted og hopper til et annet på steder der du bare MÅ finne ut mer.
Jeg mener at temaet i boka er oppnøsting i fortida. Selv om mordet er kanskje det mest sentralet, er hva Erica finner ut om moren det mest sjokkerende, uventede og det gir boka det lille ekstra.
I boka tyskerungen hopper man frem og tilbake fra forskjellige personers liv i nåtiden og i perioden 1943-1945 under andre verdenskrig. Alle fortellingene skjer i en liten sommerby i Sør-Sverige. Boka starter med at en død mann har sittet i en lenestol hjemme i huset sitt hele sommeren og råtnet, da to gutter finner liket. Fortellingene omhandler personer rundt denne døde manne, gamle kjente og folk på politistasjonen. Politisjefen som er i permisjon og hans kone Erica blir veldig engansjert i saken fordi Ericas mor som er død var god venn med den avdøde når de var unge. Reisen som blir tatt tilbake i tid er små møter med moren til Erica og hennes vennegjeng som tydligvis har veldig mye å gjøre med mordet!
Jeg synes boka var veldig bra, den var spennede men med kanskje litt for mange intriger og familiedrama. Det var en veldig bra og uventet slutt, noe som gjorde mitt helhetsintrykk av boka mange ganger bedre. Jeg liker veldig godt måten å skrive på med flere småhistorier når forfatteren klarer det som bra, fordi da blir det mer spennende handling, og man hopper over det kjedelige tidsrommet. Det hjelper også veldig mye på spenningen fordi Camilla Lackberg stopper opp et sted og hopper til et annet på steder der du bare MÅ finne ut mer.
Jeg mener at temaet i boka er oppnøsting i fortida. Selv om mordet er kanskje det mest sentralet, er hva Erica finner ut om moren det mest sjokkerende, uventede og det gir boka det lille ekstra.
torsdag 17. februar 2011
Filmanalyse- Orphan
Innledning
Orphan er regissert av Jaume Collet-Serra, og filmen ble produsert i 2009. Han har produsert flere skrekkfilmer blant annet house of wax. Filmen er ikke basert på en sann historie, tvert i mot, i starten av filmen forteller de oss at vi ikke må la oss påvirke i forhold til adopsjon. Filmen har fått mange dårlige anmeldelser og terningkast av aviser, men hos seerne har den blitt tatt godt imot, og skremt de fleste opp i sofakroken.
Handling og komposisjon
Filmen handler om en familie på 4, som består av moren Kate, faren John deres datter og sønn på 3 og 10 år. Etter at deres tredje barn blir dødfødt, bestemmer familien for å adoptere den 9 år gamle Esther fra et klosterbarnehjem ikke langt fra der de bor. De har bare så vidt rukket å ønske Esther velkommen til sitt nye hjem før illevarslende hendelser får Kate til å mistenke at det er noe galt med barnet. Etter en rekke uheldige hendeleser viser det seg at det de trodde var deres 9 år gamle datter, er en 30 år gammel kvinne med en sykdom som gjør at hun ikke vokser og ser ut til å være mye yngre enn det hun er. Hun prøver å forføre faren, men mislykkes og vil deretter drepe familien.
I anslaget er vi i morens mareritt om den tragiske hendelsen der hun mister barnet sitt. I denne scenen mister vi litt fatningen om hvem som skal bli ”monsteret” i denne skrekk filmen. Det vekkes mye interesse, og det er ikke før moren våkner at vi skjønner at hun har et mareritt. Mange spørsmål dukker opp i hodet i de første minuttene anslaget varer. Filmen er kronologisk, og varer over Esthers første uker i hjemmet.
Personer og miljø
Personen som endrer seg mest under filmen er Esther, hun går fra å være en søt uskyldig jente i til en kaldblodig morder. Faren endrer også personligheten under filmen fra start har han og moren et godt forhold og han bryr seg mye om familien. Etter hvert blir han mer omsorgsfull ovenfor Esther og støtter henne i diskusjoner mot moren. I familien har alle et godt forhold til hverandre, før Esther flytter inn. Moren skjønner som sagt at det er noe galt med Esther og de blir fiender fra første stund. Esther blir godt sminket for å se ung ut, og det lurer oss trill rundt i forhold til alderen hennes. Minste jenta i familien er døv og det blir en svakhet for familien når kampen mot Esther starter.
Handlingen foregår for det meste i hjemmet til familien og i nærmiljøet (for eksempel skolen, lekeplass, sykehus og barnehjem.) Filmen ble spilt inn i 2009 og er moderne.
Miljøet spiller en stor rolle i handlingen. Miljøet går fra og være et koselig og fredelig familiehjem til et skrekkhus på kort tid.
Filmspråk
Det brukes mange filtekniske virkemidler. Ut i filmen da all dramatikken starter brukes det mye klipping for å gi det en dramatisk effekt. Det brukes kraftig zooming av Esthers ansikt for å få frem utrykkene hennes bedre. Vi ser at hun skjuler noe ondt i øynene. Det at vi ser utrykkene deres bedre gjør at vi lever oss mer inn i filmen og følelsene til personene.
Nærbilde/zoom er et bildeutsnitt som blir brukt en del i filmen når regissøren prøver å få frem frampek i filmen. Når det blir filmet nært ting som hinter til at Esther ikke er så gammel som hun utgir seg for. Som i alle filmer er de vanlige kameravinklene; froskeperspektiv, fugleperspektiv og normalperspektiv brukt. Når vi får vite Ethers virkelige alder, og dramatikken starter for alvor er det en kameravinkel som går igjen bevist. Dette er når vi ser hovedpersonene, for eksempel når moren er redd og leter etter Esther, da er kameravinkelen filmet fra Esthers perspektiv som sniker seg inn på moren.
I starten av filmen er det brukt en del panorering av kamera over hjemmet og nærmiljøet, for å gi oss en oversikt over hvor handlingen skal foregå.
Når Esther prøver å drepe resten av familien etter å ha drept faren, er det brukt mye klipping for å øke dramatikken. Et eksempel er når moren kjører hjem så fort hun kan for å redde familien, mens de er alene med Esther. Da klippes det mye mellom moren og Esther som er i ferd med å gjøre grusomme ting. Dette øker spenningen drastisk.
I starten av filmen når vi aner ingen fred og fare om Esther er det brukt lyse farger, og handlingen foregår for det meste på dagtid i dagslyset. Men etter hvert når spenningen bygges opp blir det brukt mer mørke farger, dette for automatisk seerne til å skjønne at noe fælt kommer til å skje.
Siden dette er en skrekkfilm, spiller musikken en stor rolle. Et eksempel er når noe skummelt er i ferd med å skje, bygger tempoet på musikken seg opp og avslutter med en sterk lyd. Dette får oss til å bli ordentlig skremt. Det er også brukt lydeffekter til å skremme oss, som brak og skjærende, skarpe lyder i det, det skjer noe skummelt.
Jeg synes dette er en veldig bra film fordi jeg er veldig glad i skrekkfilmer. Men denne er litt annerledes enn andre skrekkfilmer. Det er ikke bare drap og gale mordere. Denne filmen har også en veldig bra handling som gjør at jeg lever meg mer inn i filmen. Fra tidlig i starten skjønner vi at der noe galt med Esther, og jeg blir mer og mer spent hva som er galt med det jeg trodde var en 9 år gammel jente.
Orphan er regissert av Jaume Collet-Serra, og filmen ble produsert i 2009. Han har produsert flere skrekkfilmer blant annet house of wax. Filmen er ikke basert på en sann historie, tvert i mot, i starten av filmen forteller de oss at vi ikke må la oss påvirke i forhold til adopsjon. Filmen har fått mange dårlige anmeldelser og terningkast av aviser, men hos seerne har den blitt tatt godt imot, og skremt de fleste opp i sofakroken.
Handling og komposisjon
Filmen handler om en familie på 4, som består av moren Kate, faren John deres datter og sønn på 3 og 10 år. Etter at deres tredje barn blir dødfødt, bestemmer familien for å adoptere den 9 år gamle Esther fra et klosterbarnehjem ikke langt fra der de bor. De har bare så vidt rukket å ønske Esther velkommen til sitt nye hjem før illevarslende hendelser får Kate til å mistenke at det er noe galt med barnet. Etter en rekke uheldige hendeleser viser det seg at det de trodde var deres 9 år gamle datter, er en 30 år gammel kvinne med en sykdom som gjør at hun ikke vokser og ser ut til å være mye yngre enn det hun er. Hun prøver å forføre faren, men mislykkes og vil deretter drepe familien.
I anslaget er vi i morens mareritt om den tragiske hendelsen der hun mister barnet sitt. I denne scenen mister vi litt fatningen om hvem som skal bli ”monsteret” i denne skrekk filmen. Det vekkes mye interesse, og det er ikke før moren våkner at vi skjønner at hun har et mareritt. Mange spørsmål dukker opp i hodet i de første minuttene anslaget varer. Filmen er kronologisk, og varer over Esthers første uker i hjemmet.
Personer og miljø
Personen som endrer seg mest under filmen er Esther, hun går fra å være en søt uskyldig jente i til en kaldblodig morder. Faren endrer også personligheten under filmen fra start har han og moren et godt forhold og han bryr seg mye om familien. Etter hvert blir han mer omsorgsfull ovenfor Esther og støtter henne i diskusjoner mot moren. I familien har alle et godt forhold til hverandre, før Esther flytter inn. Moren skjønner som sagt at det er noe galt med Esther og de blir fiender fra første stund. Esther blir godt sminket for å se ung ut, og det lurer oss trill rundt i forhold til alderen hennes. Minste jenta i familien er døv og det blir en svakhet for familien når kampen mot Esther starter.
Handlingen foregår for det meste i hjemmet til familien og i nærmiljøet (for eksempel skolen, lekeplass, sykehus og barnehjem.) Filmen ble spilt inn i 2009 og er moderne.
Miljøet spiller en stor rolle i handlingen. Miljøet går fra og være et koselig og fredelig familiehjem til et skrekkhus på kort tid.
Filmspråk
Det brukes mange filtekniske virkemidler. Ut i filmen da all dramatikken starter brukes det mye klipping for å gi det en dramatisk effekt. Det brukes kraftig zooming av Esthers ansikt for å få frem utrykkene hennes bedre. Vi ser at hun skjuler noe ondt i øynene. Det at vi ser utrykkene deres bedre gjør at vi lever oss mer inn i filmen og følelsene til personene.
Nærbilde/zoom er et bildeutsnitt som blir brukt en del i filmen når regissøren prøver å få frem frampek i filmen. Når det blir filmet nært ting som hinter til at Esther ikke er så gammel som hun utgir seg for. Som i alle filmer er de vanlige kameravinklene; froskeperspektiv, fugleperspektiv og normalperspektiv brukt. Når vi får vite Ethers virkelige alder, og dramatikken starter for alvor er det en kameravinkel som går igjen bevist. Dette er når vi ser hovedpersonene, for eksempel når moren er redd og leter etter Esther, da er kameravinkelen filmet fra Esthers perspektiv som sniker seg inn på moren.
I starten av filmen er det brukt en del panorering av kamera over hjemmet og nærmiljøet, for å gi oss en oversikt over hvor handlingen skal foregå.
Når Esther prøver å drepe resten av familien etter å ha drept faren, er det brukt mye klipping for å øke dramatikken. Et eksempel er når moren kjører hjem så fort hun kan for å redde familien, mens de er alene med Esther. Da klippes det mye mellom moren og Esther som er i ferd med å gjøre grusomme ting. Dette øker spenningen drastisk.
I starten av filmen når vi aner ingen fred og fare om Esther er det brukt lyse farger, og handlingen foregår for det meste på dagtid i dagslyset. Men etter hvert når spenningen bygges opp blir det brukt mer mørke farger, dette for automatisk seerne til å skjønne at noe fælt kommer til å skje.
Siden dette er en skrekkfilm, spiller musikken en stor rolle. Et eksempel er når noe skummelt er i ferd med å skje, bygger tempoet på musikken seg opp og avslutter med en sterk lyd. Dette får oss til å bli ordentlig skremt. Det er også brukt lydeffekter til å skremme oss, som brak og skjærende, skarpe lyder i det, det skjer noe skummelt.
Jeg synes dette er en veldig bra film fordi jeg er veldig glad i skrekkfilmer. Men denne er litt annerledes enn andre skrekkfilmer. Det er ikke bare drap og gale mordere. Denne filmen har også en veldig bra handling som gjør at jeg lever meg mer inn i filmen. Fra tidlig i starten skjønner vi at der noe galt med Esther, og jeg blir mer og mer spent hva som er galt med det jeg trodde var en 9 år gammel jente.
tirsdag 25. januar 2011
bildekunskap
"Når det er snø på bakken liker jeg å tro at jeg går på skyer"
Dette bildet tok vi fordi vi er så utrolig lei vinteren, og vi ville prøve å få frem kulden forårsaket av vinteren i et bilde, ved hjelp av å stå i en søledam full av slaps og snø.
Dette bildet synes vi er ekspressivt, fordi vi uttrykker følelsene vi har ovenfor vinteren ved det, men det kan også være poetisk ved at det viser en dyster og grå atmosfære på grunn av vinteren.
Vi tok bildet slik at føttene skulle være i fokus, men vi ville ikke at de skulle være i midten av bildet. Poenget er jo å vise det dårlige været, og da passet det bra at stølene ikke er det direkte midtpunktet, men er likevel det man først legger merke til.
Bildet er tatt i fugleperpektiv, nettopp fordi vi ville få frem det at støvlene står i en sølepytt. Hadde vi tatt fra normalperpektiv eller froskeperspektiv hadde det blitt helt annerledes setting, og man hadde kanskje ikke sett at det er en sølepytt der.
Vi vil si at dette bildet er et total oversiktsbilde, i og med at det viser hele motivet, som er støvlene, i tillegg til at er et stort område rundt.
Fargene i bildet har litt blåskjær, noe som ble gjort bevisst, for å få fram den kalde stemningen vi ville formidle ved hjelp av bildet.
Budskapet i dette bilder er å alltid se fremover. Uansett hvor mørkt eller trist det ser ut, er det alltid lys i enden. Fremtiden er usikker, men det vi vet hundre prosent sikkert er at vår alltid vil komme etter vinter.
"Å være alene er å være annerledes. Å være annerledes er å være alene"
Dette bildet tok vi for å få frem noe som er utrolig viktig, men som alle ikke tenker så mye over; mobbing. Hvor mange er det egentlig der ute som er helt alene? Hvor mange er det som ikke har noen å dele tankene sine med, ingen å spørre om råd og ingen skulder å gråte på? Er det noen som er litt "annerledes" og som ikke følger de "riktige" kleskodene, væremåtene osv, så er det veldig fort gjort at de ikke blir godkjent. Selv om det ikke er noe man har som et hverdagslig samtaleemne, er det viktig at vi tenker over det nå og da, og hvis vi ser noen som står alene - gå bort, snakk. Tenk om det var deg?
Dette bildet mener vi er både ekspressivt, appelativt og informativt. Ekspressivt fordi det vekker veldig mange følelser når vi ser en person i en stor skolegård, stå helt alene. Man begynner å spørre seg selv spørsmål, og får gjerne medfølelse for denne ensomme sjelen. Appelativt fordi vi prøver å engasjere alle sammen til å tenke mer over dette med ensomhet, mobbing osv. Det er et viktig tema, som ikke blir tatt opp nok på skoler nå til dags. Informativt fordi det informerer konsekvensene av det å være helt alene.
Vi plasserte Sofie midt i skolegården, og tok bildet fra normalperspektiv, for å få den stemningen av at hun er en liten, ubetydelig del av en ellers så stor skolegård. Meningen var å få Sofie til å "smelte inn" i bakgrunnen. Vi valgte også å ha litt avstand fra Sofie, for å skape enda mer effekt av at hun er den lille delen.
Fargene i bildet er mørke og dystre, og man trenger nødvendigvis ikke å legge merke til Sofie med en gang, noe som er gjort bevisst. Vi vil at bildet skal rope ensomhet.
Budskapet i dette bildet er det at ensomhet skriker høyest, høyere enn alle, men det er ingen som legger merke til det. Ingen legger merke til de tause ropene som kommer fra enkelt individer, nettopp fordi vi ikke er oppmerksomme nok. Åpne øynene, se deg rundt.. Det kan være flere enn du tror.
- Marie E, Ingvild M og Sofie.
onsdag 19. januar 2011
biledbeskrivelse og biledtolkning
Skrik av Edvard Munch
biledbeskrivelse:
Skrik er et maleri. På bildet er en mann som skriker i framgrunnen. Han står på en bro, og bak han på brua står det to personer til, de er bakgrunnen. De er mindre enn han også. Himmelen er gul, oransje som en soloppgang. Det er en strand, fjell og sjø nedenfor brua, denne naturen er mellomgrunnen. Vi kan skimte noen båter ute på sjøen. Sjøen er slutten på en fjord eller et vann. De fleste av malestrøkene er lagt med bue, så det er mye ''bølger på bildet''. han som skriker er bølgete, mens de to i bakgrunnen er rette.
biledtolkning:
På bildet ser vi en spøkelsesaktig mann, det nesten grønnaktige annsiktetet hans fremmer frykt og angst. De to mørke personene i bakgrunnen kan ha noe å gjøre med den frykten den skrikende mannen viser.
torsdag 21. oktober 2010
bloggoppgave 3
3. De tre bukkene bruse:
Det var en rolig dag, trollet hadde lagt seg til ro under meg og jeg var på vei inn i en behaglig høneblund. Vinden vugget meg sakte fram og tilbake. Så kom tre høylytte stemmer gående forbi. De stoppet ved den ene enden min og begynte å bræke. De klaget og sutret over maten, og så siklende over på den andre siden. Som alle kravlende og krypende dyr i området viste jeg godt at de ville dit, over til det grønne gresset, bort fra de brune stråtustene. Det kom et grynt under meg og det tre siklende tufsene skvatt.
Etter mye frustrasjon og diskusjon ga den minste etter og begynte forsiktig og gå. Jeg kunne knapt merke det, men så tok trollet tak i det ene beinet mitt og kavet seg oppover. - hvem er det som tramper på min bru. Ropte han for full hals, og en pipende svak stemme svarte -nei ikke ta meg, ta heller han som kommer etter. Han er mye større og feitere enn meg. Trollet tenkte så det knakte, men lot han gå videre. Nestemann kom, og det samme skjedde, skulle det ikke bli litt action snart?
Men da kom den største, horna krøllet seg og brystkassa var blåst opp med luft. Trollet hadde ventet på han, og det tok ikke lang tid før han braste mot bokken. Jeg var sikker på en riktig festmiddag, nesten slik at stearinlysene kom til å tenne på meg, men der kan du tro om igjen. Plutselig fløy trollet av meg, lang bort ned fossen. Festmiddagen foregikk på det grønne gresset, og de tre bukkene bruse var helter. Og siden dette har trollet holdt seg unna, og jeg tviler på at han kommer tilbake.
5. Gutten av Ingvar Ambjørnsen:
I Gutten er det en jeg-forteller. Jeg personen er med i fortellinga, men han er ikke hovedperson. Han kjenner alle og vet om alt som skjer på arbeidsplassen så vi får god oversikt. Jeg personen forteller for det meste bare hva som skjer, men kommer også med sine egne intrykk og oppfatninger av folk og situasjoner. Fortatteren oppnår å gi oss intrykk av at vi er med i novella, at vi nesten er jeg-personen.
6. Prinsessa av Burundi av Frode Grytten:
-Dei kalla henne Prinsessa av Burundi fordi ho umiulig kunne ha noko magemål. Ho stappa i seg all mat og alt snop ho kom i nærleiken av. Og det var ikkje lite, sidan ho jobba på Hamburger Heaven nede i Odda.
-Kallenamnett henner kom eigentlig frå nokre gullfisker som naboane i Murboligen hadde ein gong. Den type gullfisk heitte Prinsessa av Bueundi, og det spesielle med dei fiskane var at dei åt og åt same kor mykje du fora dei.
Men man kan også tenke seg at hun har navnet fordi hun til slutt finner sin prinns, tross at hun er stor og sliter med at hun er overvektig.
8. Øyenbrynene hans vokser så vidt sammen... av Trude Marstein:
I Øyenbrynene hasn vokser så vidt sammen.. har de to personen et nært forhold. Hun viser omsorg og kjærlighet til han når han har det tungt. De kjenner hverandre godt, og vet de små spesielle tingene om hverandre som for eks. hvordan ha vil ha egget kokt. vi får ikke vite så mye om hans kjærlighet til henne, men hun er veldig forelsket i han, og det virker som han får det bedre av alt det hun gjør for han
Det var en rolig dag, trollet hadde lagt seg til ro under meg og jeg var på vei inn i en behaglig høneblund. Vinden vugget meg sakte fram og tilbake. Så kom tre høylytte stemmer gående forbi. De stoppet ved den ene enden min og begynte å bræke. De klaget og sutret over maten, og så siklende over på den andre siden. Som alle kravlende og krypende dyr i området viste jeg godt at de ville dit, over til det grønne gresset, bort fra de brune stråtustene. Det kom et grynt under meg og det tre siklende tufsene skvatt.
Etter mye frustrasjon og diskusjon ga den minste etter og begynte forsiktig og gå. Jeg kunne knapt merke det, men så tok trollet tak i det ene beinet mitt og kavet seg oppover. - hvem er det som tramper på min bru. Ropte han for full hals, og en pipende svak stemme svarte -nei ikke ta meg, ta heller han som kommer etter. Han er mye større og feitere enn meg. Trollet tenkte så det knakte, men lot han gå videre. Nestemann kom, og det samme skjedde, skulle det ikke bli litt action snart?
Men da kom den største, horna krøllet seg og brystkassa var blåst opp med luft. Trollet hadde ventet på han, og det tok ikke lang tid før han braste mot bokken. Jeg var sikker på en riktig festmiddag, nesten slik at stearinlysene kom til å tenne på meg, men der kan du tro om igjen. Plutselig fløy trollet av meg, lang bort ned fossen. Festmiddagen foregikk på det grønne gresset, og de tre bukkene bruse var helter. Og siden dette har trollet holdt seg unna, og jeg tviler på at han kommer tilbake.
5. Gutten av Ingvar Ambjørnsen:
I Gutten er det en jeg-forteller. Jeg personen er med i fortellinga, men han er ikke hovedperson. Han kjenner alle og vet om alt som skjer på arbeidsplassen så vi får god oversikt. Jeg personen forteller for det meste bare hva som skjer, men kommer også med sine egne intrykk og oppfatninger av folk og situasjoner. Fortatteren oppnår å gi oss intrykk av at vi er med i novella, at vi nesten er jeg-personen.
6. Prinsessa av Burundi av Frode Grytten:
-Dei kalla henne Prinsessa av Burundi fordi ho umiulig kunne ha noko magemål. Ho stappa i seg all mat og alt snop ho kom i nærleiken av. Og det var ikkje lite, sidan ho jobba på Hamburger Heaven nede i Odda.
-Kallenamnett henner kom eigentlig frå nokre gullfisker som naboane i Murboligen hadde ein gong. Den type gullfisk heitte Prinsessa av Bueundi, og det spesielle med dei fiskane var at dei åt og åt same kor mykje du fora dei.
Men man kan også tenke seg at hun har navnet fordi hun til slutt finner sin prinns, tross at hun er stor og sliter med at hun er overvektig.
8. Øyenbrynene hans vokser så vidt sammen... av Trude Marstein:
I Øyenbrynene hasn vokser så vidt sammen.. har de to personen et nært forhold. Hun viser omsorg og kjærlighet til han når han har det tungt. De kjenner hverandre godt, og vet de små spesielle tingene om hverandre som for eks. hvordan ha vil ha egget kokt. vi får ikke vite så mye om hans kjærlighet til henne, men hun er veldig forelsket i han, og det virker som han får det bedre av alt det hun gjør for han
Abonner på:
Kommentarer (Atom)